Det bor mange i kommunen som trenger en avlastningsplass. Det gir pårørende en mulighet til en pust i bakken.Min far ble rammet av slag for 4 år siden. Han bor hjemme sammen med min mor. Det går fint, men det er ingen hemmelighet at mor til tider blir sliten av og aldri kunne gå ut uten å passe klokken. Aldri kunne reise bort uten at noen andre er sammen med han. Det å alltid ha bekymringer sliter.
For litt siden var min far på avlastning på Skedsmotun. Han trives ikke, noe jeg godt forstår. Det er gørr kjedelig der. En haug med "gamle" mennesker stuet sammen foran en tv. Kjempefestlig.....
Min mor hadde bestemt seg for å reise på fjellet. Slappe av noen dager. Jeg unnet henne virkelig noen avslappende dager. Slik skulle det ikke bli.....
Hun oppga meg og min onkel som kontaktpersoner hvis noe skulle skje. Etter en dag ringte hun meg litt oppskjørtet og spør om jeg har hørt noe, noe jeg ikke hadde. Skedsmotun hadde ringt henne og fortalt at min far hadde falt og slått seg. Lege hadde sjekket han. Nå var han svimmel. Min mor spør om de har ringt datteren, og de svarer noe slik som så: "det var sant, vi skulle jo ringe henne. Beklager at vi ringer deg, men vi tenkte det var lurt å informere deg. Kanskje er det en blødning, og hvis det skjer noe i løpet av helgen burde du jo vite det.....".
Min far var ikke skadet på noe som helst måte, jeg dro og sjekket. Min mor, ble bekymret og klarte ikke å slappe av. Hun nøt ikke dagene på fjellet. Tenk som noe kom til skje, burde hun egentlig komme hjem?
Da hun så kom hjem igjen, hjalp Skedsmotun far med å ringe mor. Han sa at hun måtte hente han med en gang. Han ville hjem nå! Min mor fikk dårlig samvittighet og satte seg i bilen.
Avlastning for hvem? Jeg sitter igjen med et inntrykk av at enkelte ansatte ikke har forstått konseptet avlastning. Avlastning er til for at de som steller hjemme skal få et pusterom, ikke for at de ansatte skal bekymre pårørende mer enn nødvendig.
Jeg tenker at vi ikke er de første som har opplevd dette......
Lise
