Hvem vil ha et fengsel i nærområdet?

Kriminalomsorgen ønsker å bruke Kasjotten Hotel på Skjetten til fengsel. Et fengsel som skal romme 20 fanger som sitter på siste året. Et år som skal brukes til botrening, jobb eller skole.

Dette skaper et voldsomt engasjement blant befolkningen på Skjetten. De vil ikke ha et fengsel i nabolaget. Ikke akkurat der, ikke akkurat der de bor.

Jeg forstår dem godt, "ingen" vil ha et fengsel i nabolaget. "Ingen" vil at kriminelle skal kunne skape usikkerhet og utrygghet.

Spørsmålet mitt er: hvor skal de bo? Jeg syntes ideen med botrening er god. Året etter er de fri mennesker, da skal de bo i et nabolag. Da er det ingen kontroll med dem. Hverken staten eller vi naboer.

I et slikt fengsel er de låst inn om natten. De må være i arbeid eller skole på dagen. Hvis de ikke dukker opp til avtalt tid, ryker de rett tilbake til et ordinært fengsel. Kriminalomsorgen forteller at de har veldig få forseelser under en slik soning, noen har nok under permisjoner syndet med å ta seg en pils, men ut over det er det lite eller ingenting.

I dag ligger dette fengselet i Oslo i et boområde, naboene klager ikke. De har rett og slett ikke noe å klage på. Grunnen til at fengselet skal flyttes er at Kriminalomsorgen skal bruke huset i Oslo til en annen gruppe innsatte.

Jeg tror på rehabilitering. Kriminelle skal også ha en mulighet til å bli rehabilitert. For at vi skal tilbakeføre dem til samfunnet er de avhengig av trening. Det kan ikke gjøres i et fengsel. Det må gjøres på steder som er et samfunn. Et nærmiljø, der det bor normale familier, barn, ungdom, voksne og eldre. Hvis ikke tror jeg at veien tilbake er uendelig lang og kanskje umulig. Under slik soning får de veiledning, de er underlagt streng kontroll og de får mulighet til å tilvenne seg "verden der ute".

Kanskje er ikke Kasjotten Hotel det mest gunstige stedet for et fengsel, men hvor er det mest gunstige? Jeg lurer jeg!

Lise

Skal min datter vaksineres med HPV-vaksinen?

Jeg har en datter som går i 7. klasse. Nå har jeg blitt bedt om å ta stilling til om hun skal få HPV-vaksinen. For første gang i Norge får alle jenter i 11-12 års alder tilbud om 3 sprøyter, som i beste fall kan minske risikoen for å få livmorhalskreft.

Skal jeg som mor takke ja til dette tilbudet? Datteren min har fått informasjon fra helsesøster på skolen, men hva forstår en 12 åring om mulige bivirkninger eller sen skader? Hva forstår jeg?

Folkehelseinstituttet har sendt ut informasjon. Informasjon som jeg finner ganske ensidig. HPV-viruset som kan gi kvinner denne kreftformen, smitter lett ved seksuell kontakt. Jo flere seksualpartnere en jente har, jo større sjanse er det at hun får viruset. Erfaring fra andre land viser at vaksinen kan ha virkning i 5-6 år etter at den er gitt. Etter det kan det være behov for påfyll.

Da kan jeg ikke forstå hvorfor det er så viktig at 11-12 åringer skal vaksineres! Myndighetene kan da ikke mene at mange i aldersgruppen er seksuelt aktive? Jeg prøver ikke å være naiv mor, men tross alt 11-12 åringer! Om 6 år er de 18, da er sjansen betraktelig større! Hvorfor kan ikke myndighetene la oss selv bestemme når det er riktig å sette sprøytene?

I dag ringte jeg til Bioteknologinemnda. De har vært meget skeptiske til vaksinasjonen, jeg hadde en lang og god samtale med dem. De klarte på en god måte å få frem både fordeler og ulemper. De er redd det blir en sovepute. Hvis ei jente er vaksinert må hun ikke tro hun er 100 % sikker. Hun må fortsatt sjekke seg hos gynekolog. Hun må fortsatt være bevisst på at mange seksualpartnere gir større risiko for HPV-viruset.

I Tyskland kan foreldre og barn velge å få disse tre sprøytene mellom 11 og 15 års alderen. Hvorfor kan ikke vi i Norge få samme tilbudet? Hvorfor har norske myndigheter det så travelt, slik at jeg som mor føler meg presset?

Forstå det de som vil! Skal Hilde få sprøytene? Ja, det blir nok til det, men samtidig skal jeg som mor - når hun er gammel nok - snakke med henne om viktigheten av hyppige kontroller hos gynekolog og gi henne kunnskap om konsekvenser ved å ha mange seksualpartnere.

Lise

Resirkulering......

Mediene overgår seg selv om dagen. Hvem får taburett i den nye Stoltenberg regjeringen? De heteste tipsene går ut på at Jens har valgt å resirkulere "gamle" travere. Både Johnsen og Faremo blir nevnt.

I tillegg skal visst regjeringen settes sammen ved at dagens regjeringsmedlemmer leker "Stolleken". Den vi lekte i fødselsdager! Alle må flytte seg rundt og finne en ledig stol. Stakkars den som ikke finner en ledig stol. Den må ut :-)

Gahr Støre er visst den eneste som får sitte på sin.

Hvis ryktene er riktige og Jens satser på gamle krefter, så har han sikkert sine grunner. Det kan jo kanskje virke som om Arbeiderpartiet har et rekrutteringsproblem. Hvor er nytenkingen og fornyelsen? Hvor er morgendagens politikere?

Tja, Jens tenker kanskje at den regjeringen han har ledet i fire år, har satt landet på hodet, nå er det på tide å stramme inn med gamle resirkulerte politikere.

Vi får se hva han finner på.

Lise

Dugnadsånd - foreldre som er tilstede!

Denne helgen har jeg tilbrakt sammen med mange andre entusiastiske korps/drillforeldre på loppemarked. Det å drive et korps er ikke gratis. Instrumenter, uniformer og ikke minst instruksjon koster. Et korps eller et idrettslag har utgifter som langt overgår det de fleste tenker seg.

Et loppemarked gir mange fordeler. Selvsagt gir det klingende mynt i kassa, men samtidig gir det samhold blant foreldre. Flere ungdomsundersøkelser viser klart sammenheng mellom unge som havner i "dårlig selskap" og foreldre som ikke er tilstede i barnas liv.

På Skedsmokorset har vi sett barn, ungdom og foreldre i skjønn forening denne helgen. Vi som har holdt på en stund har blitt kjent med foreldre til aspirantene. Neste gang vi ser de på butikken eller på en øvelse vil vi nikke og si takk for sist. Vi vil si hei til ungene når vi møter de. Vi kjenner de jo.

Dugnad gir så mye mer enn bare pengene! Heia frivilligheten, heia alle foreldre som er tilstede i barnas liv!

Lise